Nå har jeg gjort det!

Jeg har søkt jobben!

"Den som intet våger - intet vinner!"

Nå har jeg begynt å håpe (i det skjulte) på at jeg skal få den. Må ikke si det til noen, for da vet alle hvor stor skuffelsen min er hvis jeg ikke blir vurdert en gang. Jeg har så lyst til å komme på intervju. Vil ha denne jobben! Håper at det er dette som skal redde meg fra misnøyen jeg lever i nå. Føler meg rett og slett overstresset og smådeprimert. Jeg har konstant mage og fordøyelsesproblemer, er trøtt, sliten og nedstemt.

Synes at jeg for en gang skyld kunne få en full jobb etter at jeg over 4 år har slitt i det ordentlige arbeidslivet!

Eg vil heim til bostadskommunen min, og trekkje nye åndedrag i frisk luft!

*håpe håpe*

Skal jeg søke?

I går ble det utlyst en stilling som jeg kan søke, men dette er kun et års engasjement med mulighet for fast ansettelse.

For tiden har jeg kun 60% fast jobb og 20% på engasjement ut juli 2009. Det er usikkert når det vil ble mer fast i den jobben jeg har i dag. Det kan bli neste sommer... Eller sommeren etter der, eller kanskje sommeren etter der. Synes ikke det holder å ha det sånn. På så mange år til har jeg snart "gått ut på dato..."

Er det verdt å søke? Det er jo ikke sikkert at jeg blir vurdert for å komme på intervjue en gang... Men hva om jeg ble det da? Hva om jeg hadde fått jobben? Hva skulle jeg gjort da? Skulle jeg sagt opp den jobben jeg har i dag og håpe på at et år kunne blitt til flere...

Selv Orakelugla har ikke svar på alt... Skal jeg følge intuisjonen min?