Denne fredagen i fjor...

Denne fredagen i fjor hadde jeg fri. Jobbløs... Har hatt tre måneder i mitt liv der jeg ikke hadde full jobb, og det var fra januar til april 2007. Da jobbet jeg 80% og hadde en dag fri i uka. Egentlig var det litt deilig å få tid til alt man egentlig ikke har tid til ellers. Denne fredagen i fjor var jeg i Flekkefjord på handletur. Det var en fin vårdag. Begynnende sommer og litt småvarmt. Kjøpte noen nusselig ting, blant annet girkule med blå lys.

Senere på ettermiddagen ble jeg med noen venner på pølsetur i skogen. Det var der jeg møtte han... Han som kom til å bety så mye for meg etter hvert. Vi ble kjent gjennom felles venner. Han var en kamerat av kjæresten til venninna mi. Hadde aldri møtt han før siden han ikke kan betegnes som innfødt her i bygda. Visste at venninna mi prøvde å leke litt ”Frøken Giftekniv” og synes det var litt morsomt. Var fullstendig bestemt på at jeg ikke ville bli betatt av noen akkurat da! Ikke på lenge!! Var en såret jente som hadde ”brent” meg, og syntes generelt at menn virket avskyelige på den tida. Men så dukket han opp den dagen, noe som gjorde at livet mitt forandret seg. Han virket så snill og sjenert – til å begynne med! Snill er han fortsatt da, men sjenertheten har heller forsvunnet. Den dagen vi møttes hadde han mørke dongeribukser, blå Gant-jakke, gullring på venstre hånd og røykte Marlboro. Vi sa ikke hei til hverandre og hilste heller ikke på hverandre. Noe av det første han sa til meg var: ”Du har ei grein i håret…” Slik møttes vi altså på skogstur langt ute på landet.

Et møte ble til flere. Vi var gode venner i mange måneder. På tur med venner, på besøk hos hverandre, Colabil og Sørlandsruta fikk en ny mening. På sensommeren innså jeg at vi begynte å bli ”bare venner” og derfra ble ikke veien så lang. I august ble vi sammen etter fem måneders vennskap. Ikke misforstå! Vi er jo fortsatt gode venner. Det er vel det som er så fint… Han er ikke bare kjæresten min, men også min beste venn som jeg elsker på flere måter. Nå har et år gått. Det føles som om vi skulle kjent hverandre i en evighet. Et år har gått. Jeg er lykkelig… Endelig!