Rectumsang

Jeg har angst!

Har slitt med dette siden jeg var rundt ti år. Kanskje det kan være en traume fra barndommen. Små barn synes det er morsomt… De ler og peker hvis noen med et uhell får laget en lyd som minner om en fis. Hvis det da attpåtil er en vaskekte en, så kan du gange latteren med hundreogti. Besynderlig nok fikk jeg gjort det en gang. Sjenerte meg som aldri gjorde sånt hadde fått laget en lang monoton rectumsang. Jeg skammet meg. De jeg hoppet strikk sammen med lo. Jeg var åtte.

Jeg tenkte på det hver dag. Tenk hvis de sa det til alle? Tenk hvis de begynte å kalle meg for ”fisejenta” eller noe sånt? Har etter det forbeholdt sånne lyder til lukkede rom som er beregnet for sånt. Jeg tror jeg må si det rett ut; ”Jeg har angst for å fise!” Det er mange steder man rett og slett bare ikke kan slippe ut en dreper. Det som kan være en planlagt liten fjert, eller populært kalt smyger, kan fort bli illeluktende og mer enn ønskelig.

Ikke engang for nær familie tørr jeg å vurdere det.. Har ikke kommet fra noen prippen familie som ikke tillater slikt. Har en far som godt kan fise mens han snakker i mobil. Kan mottakeren høre det? Hmm. Men dette ble avsporing fra temaet om meg og mine problemer. For jeg har rett og slett problemer. Det er alltid mulig å snike seg litt unna hjemme. På jobb er det verre, men spiser lite gassproduserende før jeg drar på jobb. Nå som jeg har fått meg en kjæreste som jeg har så nært innpå meg i helgene, har problemet blitt enda verre. Ville heller dødd enn at han hørte meg gjøre det! Mange menn tror sikkert ikke at damer kan sånt. Vi derimot synes det er helt normalt at menn trykker ut en i ny og ne. Det er jo bare en del av den naturlige delen av å være mann. Lærte det første året på videregående da guttene i klassen hadde såkalt ”fisekonkurranse”

Nå har gått over ti år siden noen sist hørte meg synge rectumsang… Jeg har fortsatt angst og full kontroll! ;-)